Sigurd Slåttebrekk: ”Tonene må omslynge taktene, taktene må ikke omslynge tonene” – Robert Schumann
Stipendiat ved Norges musikkhøgskole
Prosjektet er et praktisk-teoretisk rettet studium av innspillinger fra tidlig opptakshistorie, med hovedvekt på de første tiårene av forrige århundre. Overføringsverdien for mitt eget spill står sentralt i arbeidet.
Utgangspunktet mitt er en spesiell interesse for musikken slik vi hører den spilt i mange opptak fra tidlig opptakshistorie. Uten at man umiddelbart kan se stilistiske fellestrekk ved eksempelvis to utøvere som Sergei Rachmaninoff og Alfred Cortot, har man den samme følelse av friskhet og umiddelbarhet i framførelsen som nok skyldes nærhet til tradisjonens utspringeller at man faktisk har å gjøre med selve kilden til en tradisjon. (En framførelsespraksis er heldigvis ikke upåvirket av tidens gang, men kan også stivne ved at det dannes ulike normer for framførelse. I mange tilfeller ligger disse langt fra utgangspunktet for en tradisjon.)
Beardsley og Kubelik
I forskningen på barokk og klassisk framførelsespraksis forholder man seg nesten utelukkende til skriftlige kilder og studier av historiske instrumenter. (Det eneste man har av lyddokumentasjon, er ulike primitive selvspillende apparater som er mest av akademisk interesse.) Når det gjelder framførelsespraksis 100 år tilbake, har man derimot et skattkammer å ta av. Min målsetning er å kartlegge en del elementer ved framførelsen, eller framførelsesstrategier, i utvalgte innspillinger og forsøke å integrere dette i min egen utøvelse.
I arbeidet med lyddokumentasjonen har jeg brukt flere metoder. Én metode som har vist seg å bli sentral i prosjektet er den detaljerte gjenskapelse av historiske framførelser for å komme til en dypere forståelse av alle sider ved de aktuelle framførelsene. Jeg prøver med mitt eget spill å kopiere framførelsene for å komme nærmere sammenhenger og nyanser som man gjennom vanlig lytting eller ved andre analysemetoder har vanskelig for å oppfatte og forstå. I arbeidet med gjenskapelsene brukes avansert opptaks- og redigeringsutstyr, med muligheten for hurtig avspilling, redigering på stedet, osv.
En første hoveddel av dette arbeidet har vært gjenskapelsen av Edvard Griegs 9 akustiske opptak fra 1903. Gjennom dette arbeidet er metoden blitt utprøvd, og alle gjenskapelsene vil bli utgitt sammen med min innspilling av Griegs Ballade Op.24. Min tolkning av Balladen er gjort i lys av arbeidet med gjenskapelsene.
I siste del av prosjektet har jeg tenkt å fordype meg i annet repertoar og andre utøvere, ikke nødvendigvis komponist-utøvere.