4. Krav til søknaden
I reglementet er det satt krav til hva søknaden skal inneholde:
4.1. Prosjektbeskrivelsen
Søknaden skal inneholde en grundig beskrivelse av det prosjektet som planlegges gjennomført. Husk at programstyret, som skal kunne avgjøre hvem som taes opp til programmet, skal forstå og vurdere prosjektet ut fra denne presentasjonen.
Prosjektbeskrivelsen bør være på 3 - 5 maskinskrevne A4 sider – maks. 17.500 tegn inkl. mellomrom.
Prosjektbeskrivelsen skal gjøre rede for:
- Prosjektets tema og område for kunstnerisk utforsking;
- Hvilke faglige sammenhenger prosjektet inngår i – med referanser til andre aktører/prosjekter som befinner seg i det samme fagfeltet;
- Hvilken relevans prosjektet har og hva prosjektet vil kunne tilføre fagmiljøet nasjonalt og internasjonalt;
- Søkerens motivasjon og grunnlag for å gjennomføre prosjektet;
- Hvordan søkeren tenker seg at prosjektet og den kritiske refleksjonen omkring utviklingsarbeidet skal presenteres og dokumenteres for bedømmelseskomiteen og offentligheten.
Prosjektbeskrivelsen skal indikere hvilke presentasjons- og dokumentasjonsformer som kan være aktuelle for sluttbedømmelsen. Det kan være aktuelt å peke på om det er spesielle former for kompetanse som kandidaten vil ha bruk for å tilegne seg for å kunne gjennomføre prosjektet
4.2. Dokumentasjon av søkerens faglige forutsetninger
Det vil være viktig for programstyret og for de sakkyndige som blir pekt ut for å inngå i vurderingen av søknadene, at man kan danne seg et godt inntrykk av søkerens faglige forutsetninger for å kunne gjennomføre prosjektet.
Det vil derfor være avgjørende at det legges vekt på en god dokumentasjon av disse forutsetningene gjennom presentasjon av tidligere kunstnerisk virksomhet og annet relevant materiale.
4.3. Dokumentasjon av formell faglig kompetanse
Søknaden må enten dokumentere tilkjent kompetanse som høgskolelektor på det aktuelle kunstfeltet gjennom bekreftet utskrift av sakkyndig uttalelse. Alternativt må det vedlegges dokumentasjons-materiale som kan danne grunnlag for å foreta en slik vurdering i tilknytning til vurderingen av søknaden for øvrig. Slik dokumentasjon vil ha mange likhetstrekk med det som kreves i punktet ovenfor.
I begge fall vil det være søkeren selv som er ansvarlig for at den faglige kompetansen er tilstrekkelig dokumentert.
4.4. Tidsplan for prosjektet
Programstyret legger stor vekt på at de kandidatene som blir tatt opp til programmet evner å gjennomføre prosjektet innenfor den fastsatte tidsrammen på tre år.
En viktig del av vurderingsgrunnlaget vil dermed være om prosjektet har et realistisk tidsperspektiv og fremstår som gjennomførbart. Søknaden bør derfor så godt som mulig angi en fremdriftsplan for de ulike deler av arbeidet, inklusiv tid til den avsluttende presentasjonen for sluttbedømmelse.
4.5. Finansieringsplan
De fleste kunstneriske prosjekter krever utstyr og materiell av forskjellig slag for å kunne realiseres. I utgangspunktet er dette et ansvar som må avklares mellom kandidaten og den aktuelle utdannings-institusjonen. Institusjonen får overført en fast sum pr. år fra programstyret til å dekke kostnadene til lønn, veiledning og andre utgifter knyttet til gjennomføringen av stipendiatens prosjekt, se omtalen av dette i punkt 3. For særlig kostbare prosjekter kan programstyret bevilge midler til gjennomføringen ut over de midler institusjonen kan stille til rådighet, se også punkt 6.
Klargjøringen av prosjektkostnadene vil være en viktig og nødvendig del av kontakten med institusjonen frem mot innsendelse av søknaden. Her må både stipendiaten og institusjonen legge vekt på å komme frem til et kostnadsnivå som både er nøkternt og realistisk. Utgiftene til lønn, veiledning i normalt omfang, arbeidsgiveravgift, kontorplass mm. er det ikke behov for å innarbeide i budsjettet, fordi dette er kjent for både programstyret og institusjonen.
I søknadsbudsjettet må det redegjøres for hva som vil kreves for å kunne gjennomføre akkurat dette prosjektet (produksjonsmidler) og hvor stor andel institusjonen vil kunne bidra med. Søkerne bør være forsiktig med å legge inn finansiering fra usikre kilder i budsjettoppsettet, som f.eks. forventet støtte fra Norsk kulturråd etc.
Det anbefales å utarbeide både et minimums- og et maksimumsbudsjett, der minimumsbudsjettet indikerer hva som er den minste utgiftsrammen for å kunne gjennomføre prosjektet.
4.6. Eventuelt forslag til veiledere
Relevant veilederkompetanse på høyt faglig nivå vil være en forutsetning for at prosjektet skal lykkes. Hovedveileder skal normalt ha førstekompetanse (professor eller førsteamanuensis) på relevant kunstnerisk område. En av veilederne skal være tilknyttet institusjonen. Hvem som skal oppnevnes som veiledere vil måtte drøftes konkret mellom stipendprogrammet, institusjonen som tilsetter og stipendiaten i forlengelse av et tilsagn. Programstyret anbefaler nå at en av veilederne rekrutteres internasjonalt.
Det er ikke et krav at søknaden skal inneholde forslag til veiledere, men det vil være nyttig at relevante alternativ er drøftet og vurdert i samråd med institusjonen.