Sara Margrethe Oskal: Samisk gjøglertradisjon og sceniske uttrykksformer
Stipendiat ved Kunsthøgskolen i Oslo, Fakultet for scenekunst
I dette arbeidet vil jeg som skuespiller utforske gjøglertradisjon innenfor det samiske samfunnet og overføre deler av det til scenisk bruk. I samisk sammenheng er det joik og fortellerkunst som har overlevd som kunstneriske utøvende uttrykksmidler.
Med dette prosjektet søker jeg som skuespiller å utforske og utvikle scenekunstneriske uttrykk som tar utgangspunkt i slike tradisjonelle formidlingsteknikker og overføre det til scenen.
For å benevne gjøgler på samisk, så velger jeg å bruke begrepene skealbma som betyr luring, spøkefugl, skurk, kjeltring, lømmel, fuling og láhttadeaddji som betyr en som gestikulerer mye og som kommer med mer eller mindre merkverdige uttalelser. Og derav verbene skelbmošit og láhttadit. Begrepet skealbma synes å ha det samme tvetydige og ambivalente innholdet, som begrepet trickster i andre tradisjoner, bl.a nord amerikanske indianer tradisjoner eller Loke skikkelsen i norrøn mytologi.
Gjennom samtaler og intervjuer med folk vil jeg forsøke å finne fram til den samiske gjøglerens måter å kommunisere med publikum. I hvilken form og i hvilke sammenhenger opptrådte og opptrer den samiske gjøgleren? Hvilke historier framfører hun? Hvilke virkemidler bruker hun/han for å utrykke seg? Og hvilke målsettinger, uttrykksformer og selvforståelse har den samiske gjøgleren? Hvordan har gjøgleren tilegnet seg de sceniske uttrykksformene? Og hvilke forutsetninger kreves det av publikum for å kommunisere med den utøvende gjøgleren?
Jeg vil prøve ut og gjenskape rom/arenaer, for å kunne eksperimentere med formidling, bruk av virkemidler og uttrykksformer, og for å forstå joikens dramaturgi og muligheter som stemningsskapende. Dette vil jeg undersøke i meg selv som en samisk gjøgler, unge og eldre tradisjonsbærere og samiske skuespillere, i møte med publikum. Prosjektet tar altså kort sagt mål av seg til å utforske og videreutvikle samisk teater og sceniske uttrykksmåter fra skuepillerens ståsted. Utgangspunktet er tradisjonelle samiske kunstneriske fremstillingsformer i kombinasjon med andre former for scenekunst med hovedfokus på gjøgling.
En hovedmålsetting er å skape en scenekunst med uttøvende joik og beherskelse av joik som uttrykksmiddel der også beherskelse av gjøglingens improvisatoriske vesen og tilstedeværelse og kontakt med publikum inngår. Dette gjøres også i kombinasjon med vestlige skuespillerteknikker og stemmebruk.
Det siste kunstneriske arbeidet er en forestilling hvor erfaringene fra de tidligere forestillingene, fra feltarbeidet og møtene med tradisjonsbærere, danner grunnlaget for et nytt selvstendig verk. Jeg skal være utøver - joiker? forteller? gjøgler? - muligens sammen med andre aktører.
Dette kunstneriske prosjektet vil kunne tilføre det samiske samfunnet, og også ulike majoritetssamfunn, både en fornyelse av samisk scenekunst og en større viten om samiske uttrykksformer og scenekunst. Prosjektet vil kunne berike teatermiljøer og utdanningsinstitusjoner både i urfolkskontekster og i andre sammenhenger.